Hilde Henriksen Waage

 

Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier (IAKH),

Universitetet i Oslo (UiO)

 

HIS 2411/HIS 4411 Neighborhood Bully?

Stormaktene og Midt?sten siden 1945

 

Tema 9:

 

Irak ? innenrikspolitikk som utenrikspolitikkens primat

 

 

 

Anbefalt litteratur:

Yezid Sayigh og Avi Shlaim: The Cold War and the Middle East, ss. 186-215.

Charles Tripp: A History of Iraq, ss. 108-297.

Ole Kristian Grimnes, Den todelte verden, Cappelens verdenshistorie, bd. 18, ss. 136-138, 263-267, 272-278.

Erling Bj?l: Den nye verdensorden, Cappelens Verdenshistorie, bd. 19, 175-180, 185-193.

 

Hovedsp?rsm?l:

• Hvorfor har vi ingen fred i Midt?sten i dag mellom Israel og palestinerne?
• Hvordan kan vi forklare konflikten?
• Hva er de dypereliggende ?rsakene til at konflikten har utviklet seg slik som den har?
• Hvorfor er det viktig ? kunne historie for ? forst? konfliktene i Midt?sten?
• Hvordan er de knyttet sammen? Hvordan har de virket inn p? hverandre?
• Hvordan har stormaktene forholdt seg til regionen?
• Hvordan har det virket inn p? konfliktene?

 

 

Dannelsen av Irak

Irak dannet etter f?rste verdenskrig.

Kunstige grenser trukket av stormaktene.

Under det osmanske riket: 3 provinser: Mosul, Bagdad, Basra.

Britene fikk ansvar for Irak i 1920.

Nasjonalistisk motstand mot britisk styre.

Britene innsatte vennlig innstilt lokalt styre.

Irak formelt etablert i 1921.

 

Blandet befolkning:

-         80% arabisktalende, 15% kurdisktalende

-         90% muslimer

-         7:5 forhold mellom sjia og sunni

F? betraktet seg selv som irakere.

Tilh?righet til stamme og religi?st samfunn.

 

F?rste verdenskrig hadde vist stormaktene betydningen av olje.

Strategisk spill om Midt?sten.

1927: F?rste oljefunn i Irak.

 

1916: Det arabiske oppr?ret mot det osmanske riket.

Nuri al-Said: Stabssjef for den arabiske oppr?rsh?ren.

Arabisk skuffelse over mangelen p? selvstyre etter f?rste verdenskrig.

Det br?t ut oppr?r i Irak.

Dyrt for britene ? holde kontrollen.

Irakisk regjering etablert 1921.

Hashemitten Faisal I kronet som konge.

 

Nuri al-Said spilte en viktig rolle i den nye staten.

Politikk handlet om personlighet og allianser.

Politiske partier lite annet enn navn p? fraksjoner.

Makten konsentrert hos en liten elite.

 

1941: Offiserer med nazisympatier i kuppfors?k.

Britene intervenerte.

Den n?re relasjonen til britene fortsatte.

Opposisjonen styrket: Kommunistpartiet fikk ?kt st?tte.

Kommunistene krevde irakisk n?ytralitet i den gryende kalde krigen.

Andre partier stilte krav om brudd med Storbritannia.

Store demonstrasjoner i 1952 og 1954.

Said svarte med ? avskaffe parlamentet og politiske partier.

All motstand knust.

?

Regionale relasjoner fram til 1958

M?let for Said: F?derasjon med Syria.

Mistenksomhet mot Irak fra andre arabiske land.

Egypt landets erkerival: Kamp om regional dominans.

Said mistenksom overfor kommunistene og Sovjetunionen.

 

1955: Irak opphevet diplomatiske forbindelser med Sovjet.

Bagdad-pakten etablert: Irak st?tt plassert p? Vestens side.

Forsvarspolitisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ for ? m?te den r?de fare.

Milit?r trening fra britene og USA sikret.

Erstattet den bilaterale avtalen med britene uten ? bryte med vestmaktene.

 

Fra monarki til republikk

Trusselen mot regimet kom ikke utenfra, men innenfra.

Milit?re offiserer reagerte p? monarkiets vanstyre og n?re forhold til Vesten.

Ydmykelsen total for araberne i Palestina i 1948.

?Frie offiserer? planla ? styrte regimet.

 

1956: Suez-krisen satte fart i planene.

Voldsomme reaksjoner over vestlig intervensjon.

Irak: Demonstrasjoner og unntakstilstand.

1958: Nasser ? det irakiske regimets fremste fiende ? i union med Syria.

Irakisk union med Jordan inng?tt som motvekt.

Opposisjonen innenfor det milit?re grep sjansen: Kupp.

14. juli 1958: Kong Faisal II drept: Hashemittene fjernet fra makten.

Irak proklamert republikk.

Ny leder: Abdul Karim Kassem.

Irak sydet av indre motsetninger og konflikter.

Mange dr?mte om panarabisk superstat.

Nasser den store arabiske helten.

 

Kassem ?nsket ikke ? bli styrt fra Kairo.

Han satset heller p? en ?Irak-f?rst? politikk.

Systemet fortsatt tuftet p? personlige allianser og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med h?ren.

Opposisjonen splittet:

-         Arabiske nasjonalister

-         Pan-arabister

-         Nasserister

-         Baath-tilhengere

 

Blant folk flest: Kommunistpartiet trakk flest tilhengere.

Ga l?fter om forandring, store forskjeller mellom fattig og rik.

?nsket tiln?rming til Moskva, ikke Kairo.

Kassem sto overfor to utfordringer i sitt arbeid for irakisk samhold:

-         Pan-arabistenes ?nske om arabisk enhet

-         Kommunistenes ?nske om tettere forhold til Sovjet

 

Desember 1959: Brudd med Bagdad-pakten.

Kassem: Liten sympati for kommunismen, men trengte stormaktsst?tte.

Sovjetunionen hadde startet leveranser av milit?rt utstyr etter revolusjonen i 1958.

Irak fors?kte ? bruke den kalde krigen til ? fremme egne interesser.

Washington: Iraks tiln?rming til Sovjet vakte bekymring.

Teknisk og ?konomisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@savtale mellom Irak og Sovjet.

Kassem ytret ogs? krav om st?rre irakisk kontroll over oljeressursene.

 

Baath-partiet: Frustrert over Kassems holdning til arabisk enhet.

Partiet hadde f?tt st?rre gjennomslagskraft etter Suez-krisen.

Lederne i partiet bestemte seg for ? fjerne Kassem.

1959: F?rste fors?k p? ? rydde Kassem av veien.

Saddam Hussein en av mennene bak attentatplanene.

Kassem en merket mann: Motstandere p? alle kanter.

Vesten: Trodde Irak var tapt til kommunismen.

 

Kassems fall

Makten til ? bestemme regjeringens skjebne l? hos h?ren.

En rekke kuppfors?k mot Kassem fra 1958-1963.

8. februar 1963: Kuppmakerne lyktes.

Kurderne, panarabister og Baath-tilhengere ville alle ha slutt p? Kassems styre.

Baath hadde opplevd kraftig oppblomstring.

Et milit?rt byr? innen partiet hadde blitt dannet i 1962.

Planene for maktovertagelse lagt blant offiserene i byr?et.

 

Gatekamper i Bagdad.

Abdul Salam Aref n?kkelmann bak kuppet.

Kassems tidligere medsammensvorne i 1958.

Aref Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et med Ahmed Hassan al-Bakr.

Bakr var fetter av Saddam Husseins onkel og fosterfar.

Kuppmakerne gl?dende anti-kommunister.

 

Blodet fl?t i Bagdads gater.

P? den ene siden: Kuppmakerne, panarabiske offiserer og tilhengere av Baath-partiet. P? den andre siden: Offiserer og soldater lojale mot Kassem og kommunistene.

Kassem og sentrale medarbeidere stilt for provisorisk domstol og henrettet.

Kuppet var et faktum.

Det var ogs? Sovjetunionens frafall.

 

Nytt regime under Aref (president) og Bakr (statsminister).

Revolusjon?rt styringsr?d etablert.

Plaget av indre stridigheter.

Unge baathister gikk til angrep p? kommunister.

Blodige utrenskninger, v?pen levert fra USA.

 

Baath-partiet splittet; dyptg?ende uenighet rundt veivalg.

Ministrene falt hverandre i ryggen.

Situasjonen p? gateplan ogs? uryddig.

Nasjonalgarden ? de unge baathistene ? n? en styrke p? 30 000 mann.

Styrken til disposisjon for Baath-partiets medlemmer.

Vilk?rlige bortf?ringer og utrenskninger.

En plage ogs? for president Aref.

 

18. november 1963: Aref gjennomf?rer kupp i kuppet.

Nasjonalgarden nedkjempet.

Presidenten, ikke Baath-partiet, med makten.

 

Aref ser mot Egypt

Aref arbeidet for ? svekke Baath-partiet.

St?ttet seg til panarabister.

Beundring for Nasser og hans nasjonale og regionale lederskap.

Aref innhentet av innenrikspolitiske realiteter.

Utviklet egen ?Irak-f?rst? politikk.

Det kurdiske sp?rsm?let fremdeles ul?st.

Oppr?rerne i nord nedkjempet med r? makt.

 

Virkningene av Seksdagerskrigen

Juni 1967: Seksdagerskrigen satte Midt?sten p? hodet.

Nederlaget stilte p? nytt sp?rsm?lstegn ved de milit?re regimene i regionen.

Irak: Raseriet vendte seg mot den nye presidenten, Abdul Rahman Aref.

Irak br?t Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et med USA og Storbritannia.

S?kte tettere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med Sovjetunionen og Frankrike.

 

Internt: Baath-partiet gjenvant makten.

Bakr og Saddam Hussein hadde gjenoppbygd partiet.

Arbeidet p?gikk fra november 1963 til juli 1968.

Allianser mellom Baathistene styrket gjennom fengselsopphold.?

 

Krigen i 1967: Inntrykk av svakhet i den irakiske h?ren.

Ny frykt for kommunismen.

Baath-konspirat?rene etablerte kontakt med sentrale offiserer.

17. juli 1968: Kuppmakerne slo til.

General Ahmed Hassan al-Bakr ny president.

 

Konsolidering av Baath-regimet og forholdet til Sovjetunionen

1968: Regimet som ble etablert var et Baath-regime kun p? papiret.

Milit?r bakgrunn vel s? viktig som partitilh?righet.

H?ren alltid viktig for de makthaverne i Bagdad.

Uten h?rens st?tte kunne man ikke v?re sikker.

De nye lederne: Fra det sunnimuslimske beltet i nordvest Irak.

 

1968-1979: Bakr den sterke lederen.

Baath-partiet betraktet som forlengelse av egen makt.

Styrte sammen med Saddam gjennom et patron-klient system.

Lojale krefter ble bel?nnet, andre ble brutalt rensket unna.

Lederne ?nsket ikke ? v?re bundet av ideologi.

Eget maktgrunnlag og handlingsrom viktigst.

Lojalitet til Bakr og Saddam over lojalitet til Baath-partiet.

 

Kommunistene tilbudt plass i regjeringen.

-         Utenriks: Strategi for ? knytte seg n?rmere Sovjet

-         Innenriks: Viktig ? f? kommunistene til overflaten

Juni 1969: Avtale med Sovjet om assistanse til oppbygging av oljefelt.

M?l: Utkonkurrere sin rival i Golfen, Iran.

Shatt al-Arab, porten til Den persiske golfen, sentralt i tvisten.

Iran st?ttet ogs? kurdiske oppr?rere i Nord-Irak.

 

Rivaliseringen fikk utl?p innenriks: Trakassering av sjiamuslimer.

Id? om at den iranske trusselen i Irak m?tte fjernes.

Sunnimuslimsk mindretall styrte sjiamuslimsk flertall.

Splitt-og-hersk overfor sjiaene i s?r.

Taktikken underminerte sjiaenes solidaritet.

 

9. april 1972: Vennskapsavtale mellom Irak og Sovjetunionen.

Iran st?ttet av USA; Irak trengte en supermaktalliert.

Nasjonalisering av irakisk olje.

Sovjet p? sin side hadde mistet sitt feste i Egypt.

Men russerne ?nsket ikke aggressiv irakisk politikk overfor Iran.

Forholdet til Syria forble preget av mistenksomhet.

Irak avfeide forhandlinger med Israel ? skritt mot regional dominans.

 

Saddam Husseins maktovertakelse

Krigen i 1973: Oljeinntektene ?ttedoblet.

Store og popul?re sosiale reformer gjennomf?rt.

Opprustning: 40% av inntektene brukt til v?pen.

Oljev?penet: Sikret betydelig st?rre handlingsrom overfor stormaktene.

 

V?penforsyninger til Irak fra Sovjetunionen.

Patron-klient nettverket utvidet.

Saddam fikk ?kt innflytelse: Kontroll over oljeinntektene.

Tok gradvis over presidentens ansvarsomr?der.

16. juli 1979: Bakr trakk seg, Saddam ble president.

Saddam hadde et solid maktgrunnlag.

 

Iran-Irak krigen

Februar 1979: Den islamske revolusjonen i Iran.

Saddam utpekt som prestestyrets fiende nummer ?n.

Gjensidig fiendskap.

Iran og Irak ville begge unng? ? bli en brikke i den kalde krigen.

 

Kaos etter revolusjonen.

Irak ?nsket ? endre grensedragningen i Shatt al-Arab.

Saddam ?nsket ogs? makt over Irans oljerike provins Khuzestan.

Iran d?rligere milit?rt rustet enn sin nabo.

Oljeproduksjonen hadde ogs? sunket.

Irak dermed bedre stilt ?konomisk og milit?rt.

Saddam rede til ? bryte ut av den kalde krigens logikk.

?nsket regionalt herred?mme, om n?dvendig gjennom masse?deleggelsesv?pen.

Saddam trodde Khomeini sto uten supermaktsbeskyttelse.

Den irakiske presidenten forregnet seg.

 

1980: Krigen i gang.

Krigen ble langvarig og sv?rt kostbar.

Golf-statene kom Saddam til unnsetning.

Mange var redde for spredning av den islamske revolusjonen.

 

Forholdet til stormaktene preget av ?verken ?st eller vest? strategi.

Behov for Irak som stabil oljeleverand?r.

Sovjet reagerte f?rst gjennom ? stoppe v?penleveranser til Iran.

Russerne st?ttet Irak fra 1982.

Ogs? USA og Vesten st?ttet Saddam.

Stormaktene ble spilt opp mot hverandre.

F?rst i 1988 ble det slutt p? krigen.

Mer enn 1 million mennesker hadde mistet livet.

 

Invasjon av Kuwait

Saddam avhengig av sitt nettverk for ? holde p? makten.

Nettverket kostet penger.

Irak i pengeknipe etter krigen med Iran.

Saddam s? en ny krig som l?sningen p? problemene.

Kuwait var m?let.

Kuwait opprinnelig en del av den osmanske provinsen Basra.

Omr?det skilt ut av britene.

Kuwaits selvstendighet st?ttet av Den arabiske liga.

 

Saddam h?pet USA ville holde seg utenfor konflikten.

Han trodde Kuwait ville bli lett match.

Ville skremme Golfstatene til ? inng? avtaler med Irak.

2. august 1990: Irak angrep Kuwait.

Okkupert, siden annektert.

 

Innlemmelsen ford?mt internasjonalt.

FNs Sikkerhetsr?d innf?rte handelsboikott.

Oljer?r gjennom Tyrkia og Saudi-Arabia kuttet.

Saudi-Arabia fryktet at de var neste land p? lista: Ba USA om hjelp.

 

Sikkerhetsr?det krevde tilbaketrekning.

Ga tillatelse til milit?re aksjoner om Irak ikke etterkom kravet.

Saddam h?pet Sovjetunionen skulle komme til unnsetning.

Sovjet hadde verken vilje eller kapasitet til ? gj?re det.

Den kalde krigens retorikk og logikk tilh?rte fortida.

 

16. januar 1991: Det allierte angrepet p? Irak.

Mange arabiske land deltok i koalisjonen.

Irak hadde ingen mulighet til ? st? imot.

Saddam svarte p? angrepet med raketter mot Israel.

Angrepene mot Israel p?virket ikke koalisjonens samhold.

28. februar 1991: V?penhvile.

 

F?lger av Golfkrigen

Oppr?r i Irak etter krigen: Kurderne i nord, sjiaene i s?r.

USA s? p? mens Saddam slo ned oppr?ret.

Masseflukt til Saudi-Arabia og Iran.

USA foretrakk Hussein framfor borgerkrig og iransk innblanding.

 

FNs Sikkerhetsr?d krevde stans i forf?lgelsen av Iraks befolkning.

Sikkerhetssone opprettet i Nord-Irak og senere i S?r-Irak.

Sanksjoner ble opprettholdt.

FN ?nsket stans i Iraks program for masse?deleggelsesv?pen.

Andre krav ble ogs? stilt.

Saddam f?lte seg truet av nye milit?re angrep.

Ga tillatelse til FNs v?peninspekt?rer i mai 1991.

 

Iraks ?konomiske infrastruktur ?delagt.

Store l?n fra krigen med Iran og krav om erstatninger fra Kuwait.

Sanksjonene hindret salg av olje.

Store f?lger for befolkningen.

Saddam henvendte seg til Frankrike og Russland.

 

1996: FNs olje-for-mat program: Lempe p? konsekvensene for sivilbefolkningen.

Ny offensiv fra Saddam for ? fjerne sanksjonene.

1997/ 1998: Irak ?saboterte? v?peninspekt?renes arbeid.

Hussein hevdet de jobbet for Mossad og CIA.

Desember 1998: USA og Storbritannia bombet Irak.

 

Olje-for-mat programmet utvidet.

Iraks forhold til USA og Storbritannia sv?rt anstrengt.

Washington: Sentrale krefter ville fjerne Saddam.

2000: Bush jr. president i USA.

Mer aggressiv politikk overfor Saddam Hussein.

Februar 2001: USA og Storbritannia bombet Irak p? nytt.

Januar 2002: Irak identifisert av Bush som del av ?ondskapens akse?.

St?tte til anslag mot Irak sikret i Kongressen og den amerikanske opinionen.

 

Invasjon av Irak

November 2002: FNs Sikkerhetsr?d: Resolusjon 1441.

Autoriserte ikke bruk av milit?r makt mot Irak.

USA la fram bevis for at Irak hadde masse?deleggelsesv?pen.

Invasjon ogs? fors?kt legitimert gjennom ? knytte Saddam til al-Qaida.

Regimeendring i Irak: Kunne bli viktig forbilde i regionen.

 

20. mars 2003: Den amerikansk-ledede koalisjonen startet angrepet p? Irak.

9. april: Bagdad falt til koalisjonsstyrkene.

1. mai 2003: President Bush erkl?rte at krigen i Irak var over.

 

Baath-partiet oppl?st, dannelse av militser.

Saddam fjernet: ?Limet?, i form av frykt eller tilgang til ressurser, forsvant.

Sekteriske spenninger tydeliggjort.

Oktober 2005: Avstemning om grunnlovsforslag.

Sjiamuslimene og kurderne stemte overveldende for forslaget.

Sunnimuslimene stemte like overveldende mot.

 

Valg i desember 2005: Befolkningen stemte etter etniske og religi?se skillelinjer.

Kraftig varsel for stridighetene som skulle komme.

 

 

?